
Lørdag formiddag satte Kristine og jeg, pluss noen til, kursen mot Snarøya (Bærum) for å senere på kvelden dra på We Love The 90s på Telenor Arena. Vi begynte å drikke allerede i bilen på veien inn og fortsatte når vi hadde kommet frem til hotellrommet vårt. Kristine hadde tatt med grisen sin (en iPod dock) så vi fylte rommet med 90-talls musikk mens vi fikset oss. Vi hadde egentlig enkeltsenger men jeg falt tilfeldigvis, måtte holde meg fast i senga, presterte å skyve på den og vips, så fikk vi dobbeltseng.
Jeg har ikke tenkt å skrive noe om hva de andre foretok seg, gjorde eller ikke gjorde, det er det ikke opp til meg å dele over en relativt teit fjortisblogg. Kristine og jeg, fikk i hvertfall med oss hele konserten, med unntak av en liten pause midt i hvor vi tuslet til baren for å kjøpe drikke. Jeg synes konserten var fantastisk bra og er veldig glad for at jeg dro. Lysshow, lasere og pyro dro opp stemninga og det var noen maskiner i taket som blåste kald luft ned på oss slik at vi ikke skulle bli for varme og det var satans så behagelig. I tillegg var det små snutter på storskjermene hvor de mimret tilbake til 90-tallet og pratet om ting som Friends, Britney Spears, Simpsons, Backstreet Boys og OL i Lillehammer.
Jeg gledet meg mest til å se Dr. Bombay, nå har jeg sett han, så nå kan jeg dø lykkelig. Vengaboys og Daze var også veldig bra, og selvfølgelig Scooter. Selv om han spilte kostbar og brukte lang tid på å komme seg på scenen. Pluss at under "How Much Is The Fish" så dukket plutselig Alexander Rybak opp og spilte på fela si, det var litt sånn "Hæææ?". Kristine mistet stemmen sin type ti sekunder inn i konserten og når Scooter endelig kom på som siste artist begynte ho å hikke...
Og hver gang jeg snudde meg for å sjekke at jeg ikke hadde mista ho blandt folkemengden så jeg at ho sto og viftet med pekefingeren og kjeftet på noen mennesker (fniz).
Formen i går var relativt grei, var heldigvis ikke noe direkte dårlig men mer sliten fordi det ikke hadde blitt så mye søvn og jeg hadde vondt i føttene etter konserten. Litt stiv og støl i hele kroppen egentlig. I dag har alle blåmerkene begynt å vise seg, har en kjempe stor en på overarmen. Men litt får man vel lide, konserten var som sagt kjempe bra!
PS: Jeg vant forresten hele 10 kroner fordi jeg veddet på at det var Captain Jack som startet hele sulamitten med sangen "Mission". Noen ganger har jeg en sjette sans altså.